Hun var en liten og vever peppermø med runde briller, håret satt opp i en knute og var kjent for å være ganske distré. Men bak det unnselige ytre var professor Helga Eng en intelligent og viljesterk kvinne med et brennende hjerte for barnesinnet.
TEKST: HJØRDIS HALLELAND MIKALSEN FOTO: NTB/SCANPI
Prestasjonene til Helga Eng fra Rakkestad er imponerende. I en tid hvor kvinnens plass var i hjemmet tok hun den aller første doktorgraden med barnepsykologi som emne og ble landets første kvinnelige professor i pedagogikk. Hele sitt voksne liv forsvarte hun barnets rett til en egen barndom som noe mer enn en forberedelse til det «egentlige» livet, voksenlivet, og gjorde en banebrytende innsats i forskningen på barns og ungdoms utvikling og læring. Og det i en tid da psykologien var ubrutt mark, og ikke engang eksisterte som eget fag – men som en del av filosofien. Gjennom sin forskning, sine bøker, artikler og foredrag bidro den vevre kvinnen til å utvikle en viktig forståelsen av barns psyke. Selv fikk hun aldri barn, men ble tidlig «fengslet av barnesinnet», som hun selv uttrykte det.
TIDLIG VOKSEN
De fleste kvinnelige akademikerne i Helgas tid var døtre av velstående menn, Helga derimot kom fra små kår. Hun ble født i 1875 som barn nummer fire og eldste jente i en søskenflokk bestående av fire jenter og fire gutter. Faren, Hans Andersen, var småbruker, kirkesanger og allmueskolelærer i Rakkestad. Han var kjent for å være en god lærer, og både Helga og hennes søsken likte å se faren undervise. Det må ha vært inspirerende, for alle de åtte barn ble lærere i voksen alder. Helgas mor, Johanne Marie, ofret all sin tid til familien. Hun bakte brød, kjernet smør, spant, vevde, strikket, sydde – og fødte barn.
Hun var 42 år da hun fødte sitt åttende barn fjerde juledag 1885; en liten pike som fikk navnet Anna Margrete. Tre uker senere døde Johanne Marie. Lærer Andersen satt tilbake med åtte barn og bunnløs sorg. Helga var 11 år, og eldst av døtrene. Dermed ble hun tvunget inn i de voksnes verden altfor tidlig. Helga hjalp til med å stelle de yngste barna. Hun lekte med dem, leste eventyr, lærte jentene å strikke og sy, lagde mat og stelte hus. Selv om det var vanskelig, var Helga stolt over sin rolle som storesøster og oppdrager. Og det var trolig i disse årene den første spiren til ønsket om å forstå barnets psyke ble sådd. Innimellom barnepass og husarbeid tok unge Helga seg tid til bøker. Hun elsket å lese, og pløyde seg møysommelig gjennom alle bøkene i farens bokskap, og alle skolens lærebøker. Til og med pedagogisk litteratur slukte hun; som Norsk skoleblad og bøker om morsmålundervisningens metodikk. Helga drømte om å bli lærer og ville gjerne gå middelskolen, men hun fikk ikke lov fordi hun var jente. Dessuten trengtes hun hjemme. Men drømmen om å bli lærer ga hun aldri slipp på, og tilslutt fikk hun farens velsignelse.
SVAK FOR PENE KLÆR
Men veien til målet var kronglete og lang. Økonomi var en utfordring, og hun måtte innimellom ta opphold i utdannelsen for å tjene til livets opphold. Hun var 18 år da hun reiste Asker seminar og tok høyere lærerprøve, senere tok hun artium. Da Helga var 23 år gjorde livet nok en dramatisk vending da hennes far døde brått av lungebetennelse, bare 60 år gammel. De to yngste barna var 12 og 14, og Helga tok enda en gang på seg morsrollen for sine yngre søsken. Våren 1900 fikk Helga jobb ved Lakkegata skole i Kristiania, hvor hun trivdes godt. Lønnen for kvinnelige lærere var så som så på den tiden, rundt 900 kroner i året. For mannlige lærere derimot, lå årslønnen på rundt 1400 kroner. Lærerinnene hadde jo likevel bare seg selv og forsørge, var argumentet. I virkeligheten strevde mange med å få endene til å møtes, deriblant Helga. Bøker var en stor utgiftspost, dessuten elsket hun å gå i teater og på konserter. I tillegg var hun svak for pene klær, og selv om hun sydde mye selv ble det utgifter til stoffer i ull, silke og alpakka.
(Bilde) HELGA KRISTINE Eng (1875-1966) var psykolog og pedagog, og blir omtalt som en pioner innen barnepsykologi.
INTERNASJONALT GJENNOMBRUDD
Å studere var det som fylte livet hennes, og hun ble stadig mer fasinert og fengslet av barns psyke og utvikling. Fordi det var lite å hente om dette temaet i Norge, reiste hun til Tyskland for å studere. Vel hjemme i Norge igjen tok hun fatt på sitt doktorgradsarbeid, en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Doktorgraden vakte stor interesse hos reformvennlige pedagoger både i Norge og i utlandet. Avhandlingen ble oversatt til tysk og brukt til øvelser og i diskusjoner ved tyske universiteter. 25. januar 1913 disputerte Helga Eng for den filosofiske doktorgrad. Hun var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne, og den tredje kvinnen som tok doktorgraden i Norge. Den stillferdige lærerdatteren fra Rakkestad hadde klart det man ikke trodde var mulig; en kvinne som hadde gjort pionerarbeid innen et fag som knapt eksisterte. Helga deltok lite i det sosiale livet, hun omgikk meste sine tre søstre. Det var også i disse nære relasjonene hun fant utgangspunktet for det som skulle føre til at Helga Eng ble et internasjonalt navn.
«TITTENS» TEGNINGER
Romantikk tok Helga seg aldri tid til, og hun ble aldri gift. Hun var ikke den eneste; av de fire Eng søstrene var det bare den yngste, Anna Margrethe, som ble gift. På den tiden bodde Helga i en romslig leilighet i Waldemar Thranesgate sammen med sine søstre. Anne Margrethe og ektemannen fikk leilighet i samme bygård, og da datteren Mette Margrethe ble født våren 1918 tok de tre tantene ivrig del i jentas oppdragelse og fulgte begeistret med på alle små trinn i jentas utvikling. Men Helga tok det et skritt videre. Hun begynte å foreta mer systematiske observasjoner, hun iakttok blant annet vesle «Tittens» språklige utvikling og førte ordforrådet hennes opp alfabetisk i skrivehefter med register. Den vesle var på besøk hver dag og likte spesielt godt å tegne sammen med sin kjære «tante Gilla». Helgas oppfatning var at det manglet forskning på utviklingen av barns tegning og den pedagogiske betydningen av dette. Nå hadde hun unik mulighet, og begynte straks å samle, registrere og katalogisere alle «Tittens» tegninger. Resultatet av dette møysommelige arbeidet ble boka «Barnetegning. Fra den første streken til farvetegningen», som kom ut i 1926. Dette verket ble oversatt til fem språk og gjorde Helga Eng til et internasjonalt navn innen psykologi og pedagogikk. Flere år senere, i 1944, fulgte hun opp med «Margretes tegning. Fra det 9. til det 24. året.». Til sammen utgjorde de to bøkene et unikt pionerarbeid; ingen hadde tidligere skrevet så inngående og fullstendig om ett individs tegning.
«NÅ ER JEG FERDIG!»
Helga Eng fortsatte sitt arbeid ufortrødent, hun skrev bøker og avhandlinger og i 1938 fikk hun stillingen som professor i det nyopprettede forskningsinstituttet for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Heller ikke da hun ble pensjonist klarte hun å legge ned arbeidet, og fortsatte som vikarierende professor i noen år til. I en alder av 90 år skrev hun en bok på 480 maskinskrevne sider om familien Eng og tilhørende slekter. Våren 1966 var boken ferdig, og en dag tidlig i mai bar Helga skrivemaskinen sin ut fra arbeidsrommet og satte den på gangen. «Nå er jeg ferdig!», sa hun til niesen Mette Margrethe. Få dager senere fikk Helga Eng et illebefinnende og døde.
Les om: Alfred Hauge og «sinnets reise»
Hovedkilde: «Helga Eng. Psykolog i barnets århundre» av Elisabeth Lønnå. Fagbokforlaget, 2002.