I snitt starter en personlighetsforstyrrelse i 12–13-årsalderen.
Behandlingen kan derimot starte mange år etterpå.
Tekst: ANN-MARI GREGERSEN
Jeg har hørt mange fortellinger fra mine pasienter i 20- og 30-årene. De forteller om et smertefullt liv fra de var 10 til 15 år. De forteller at om en sterk indre smerte, selvmordstanker og noen har også forsøkt å ta livet sitt, sier Øyvind Urnes.
Urnes har 30 års erfaring som kliniker, forfatter og foreleser rundt temaet barn og personlighetsforstyrrelser. Og han har mye å si. Han mener at det er en stor utfordring å identifisere personlighetsproblemer i tidlig alder, men at det er mulig både å forebygge og å gjøre noe tidligere enn vi vanligvis gjør det.
– En snittstart for personlighetsforstyrrelser er i 12-13-årsalderen. Det oppdages sjelden, selv om maladaptive personlighetstrekk er tilstede og skaper problemer. Jeg vil påstå at alt taler for at det er viktig med tidlig intervensjon av emosjonelt ustabile trekk, sier Øyvind Urnes.
OVERAKTIV HJERNE
Den sosiale hjernen er i en rivende utvikling, og barn og unge står over store utviklingsmessige oppgaver både sosialt og personlighetsmessig.
I ungdomstiden skjer en finstilling av nevronale forbindelser, selvorganisering og en erfaringsavhengig modning av hjernen finner sted.
– Alle ungdommer har en emosjonell overaktiv hjerne. Vi vet hvilke utslag det gir. Det er mange prosesser på gang, både psykologiske og fysiske endringer. Hjernen er under ombygging. De har en sterk orientering mot venner og kjæreste. De viser en umoden dømmekraft og viser risikoatferd. De er også veldig sensitive for belønning.
KAN GÅ BEGGE VEIER
Her skjer det altså også en debut av mange psykiske lidelser. Her er det mulighet for både utvikling og feilutvikling, og sårbarhet for psykiske lidelser. Normalt sett er det slik at en vokser seg ut av personlighets- problemer. En blir mindre impulsiv og oppmerksomhetssøkende. Noen vokser seg derimot inn i personlighetsproblemer.
– Noen får en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, BPD*. Kjennetegn er blant annet at de ikke kan regulere tristhet, sinne eller angst. De har en temperamentsmessig sårbarhet. Det vil si at de er lett antennelig og har en høy nevrotisisme, er engstelig, irritabel, nedfor, skamfull, impulsiv og usikker. De har også en høy åpenhet for opplevelser.
SØKER DET NEGATIVE
Biologiske funn hos personer med BPD-symptomer viser en forstyrrelse i frontolimbisk regulering, spesielt av negativ effekt. De har en forstyrrelse i stressregulering og en forhøyet smerteterskel.
– En veldig høy andel av pasienter med personlighets- forstyrrelser har også blitt utsatt for mishandling som barn. Man har ingen holdepunkter for at en spesiell traumetype er viktigere enn andre. En må vurdere hvilken innflytelse hendelsene hadde på hver enkelt person.
Traumatisering i barndom- og ungdomstid gir forandringer i en rekke nevrobiologiske systemer i hjernen som er i en erfaringsbasert modningsprosess fra 0 til 25 år. Dette gir sårbarhet. Mentalisering er fundamentalt evnen til å forstå og fortolke menneskelig atferd på bakgrunn av intensjoner eller underliggende mentale strategier; planer, drømmer, forhåpninger, holdninger, lurerier, bedrag etc. Hypermentalisering av ungdom med borderlinetrekk viser seg i form av at de er overfortolkende og ikke kan se bort fra irrelevant informasjon. De vil gjerne ha informasjon som vekker negative følelser.
– Er det et genetisk sårbart trekk, som ikke kan korrigeres i en traumatiserende oppvekstsituasjon? Det vet vi ikke, både spør og svarer Urnes.
Les også: Til alles beste
MER KUNNSKAP
Forebygging med tidlig intervensjon, eller behandling med BPD-diagnose? Det beste hadde vært å forebygge, men vi har ikke gode nok svar og ideer på hvordan vi kan forebygge. Øyvind Urnes mener at det vi kan gjøre, er å øke kunnskap om tilknytning, emosjonsregulering og ungdomshjernen, slik at de unge kan bli bedre forstått.
– Hensikten er å identifisere trekkene ved tidlig intervensjon. Før det blir alvorlig med massiv selvskading. Vi vet noe om risiko for å utvikle BPD. Det er dersom det er barn av BPD-foreldre, dårlig stressmestring, lav selvfølelse, utrygg tilknytning, depressive trekk og mistenksomhet. Noen er supersosiale og sensitive, og ikke slik at du ser det umiddelbart.
Øyvind Urnes forteller hvordan helsemyndighetene i Australia instruerer helsepersonell. De skal vurdere å undersøke emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse hos ungdommer mellom 12 og 18 år når de har noen av følgende problemer:
- Hyppig suicidalitet eller selvskading
- Markert emosjonell instabilitet
- Forekomst av mange psykiske lidelser samtidig
(rus, angst, depresjon)- Manglende bedring ved etablerte behandlinger for psykiske lidelser
- Store funksjonsproblemer
(egenomsorg, skole, venner, familie)
TRANG TIL Å SØKE HJELP
I Norge er det flere spørreskjemaer som er tilgjengelig og kan brukes. Blant annet «Borderlinetrekk hos barn og ungdommer, Borderline Personality Features Scale for Children, BPFSC-11 (Sharp et al 2014)», oversatt av Tore Aune & Kyrre Svarva. Disse kan brukes i tillegg til klinisk evaluering med et utviklingsperspektiv. Målet for behandlingen mener Urnes er at de unge får en bedre evne til å tilpasse seg og til å redusere psykopatologien. For eksempel ved å få en bedre emosjonsregulering og mentalisering. En tredje punkt er også viktig.
– Vi må også hjelpe dem til å komme bort fra et skadelig engasjement hos helsevesenet. Mange har en trang til å søke hjelp, og det kan gjøre at de kommer i et destruktivt samhandlingsforhold hos helsevesenet. Vi må heller fremme en bedre hjelpesøkende atferd.
Les også: ER PSYKISK SYKE TIKKENDE BOMBER?
«En snittstart for personlighets forstyrrelser er i 1213årsalderen. Det oppdages sjelden»
BPD
» Borderline, innen psykologi og psykiatri,
et begrep som opprinnelig betegnet psykiske lidelser som i alvorlighetsgrad lå mellom de alvorligste sinnslidelsene (psykoser) og de lettere sinnslidelsene (nevroser). I amerikansk psykiatrisk klassifikasjon (DSM-systemet) blir begrepet brukt om en alvorlig personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet ved tendenser til impulsive handlinger uten å tenke
på konsekvensene i kombinasjon med svingende stemningsleie og oftest manglende selvkontroll (sinneutbrudd).
» I ICD-10 kalles borderline emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderlinetype. Innenfor psykodynamisk teori brukes begrepet borderline også om en måte å organisere personligheten på som er kjennetegnet ved impulskontrollsvikt, svikt i realitetsorganisering og bruk av primitive forsvarsmekanismer.
Kilde: Store medisinske leksikon
I KORTE TREKK
» BPD-trekk i ungdomsalder lar seg identifisere reliabelt og valid.
» BPD-trekkene ses i barnealder hos en gruppe sårbare og ofte traumatiserte barn.
» BPD-trekkene fører til store funksjonsproblemer og ofte til voksen-BPD.
» Alt taler for at kortvarig og fokusert tidlig intervensjon er virksom, og vil sannsynligvis forhindre senere utvikling av alvorlig BPD.
» Det fins evidensbaserte tilnærminger for behandling.
» Ca. 15 BPD-programmer for barn og ungdommer i Norge kan tilpasses tidlig intervensjon.
