I de sosiale mediers tidsalder er det viktigere enn noen gang å fremstå som at man har det bra.
Dette gjorde elever fra Harestad skole i Randaberg opprør mot da de åpnet Schizofrenidagene 2015.
TEKST: MATHIAS KLINGENBERG
Det er tidlig på morgenen 2. november 2015. 35 spente elever mønstrer på en ventende buss på Harestad skole i Randaberg. Bussjåføren setter bussen i gir og kjører i retning Stavanger. Elevene, som er i alderen 13 til 16 år, er kledd i sort. Alle bærer masker. Tolv av maskene er helt hvite, mens resten er fargerike og uttrykksfulle. Felles for alle maskene er at de skjuler ansiktet til menneskene som bærer dem.
– Vi lever i et samfunn hvor alle egentlig går med masker, bare ikke så bokstavelig som vi gjør i dette stuntet. Ta for eksempel Instagram. Der viser du ikke ditt sanne jeg, kun den beste siden av deg selv, sier Rebekka Bø (16). Bussen er fremme i Stavanger sentrum. Bø og elleve andre sortkledde elever med hvite masker stiller seg utenfor oljebyens domkirke. Så begynner fremføringen av det elevene har forberedt i flere måneder.
Les hele Psykopp Nytt nr. 2016
FØLELSER I BEVEGELSE
Det er ikke tilfeldig at datoen for stuntet sammenfaller med åpningen av Schizofrenidagene 2015. Noen måneder i forveien fikk skolen en forespørsel fra arrangørene av Schizofrenidagene om å skape litt oppmerksomhet rundt konferanseåpningen. Temaet skulle være «Emotions in motion» – følelser i bevegelse. Med det utgangspunktet engasjerte både elever og lærere seg i planleggingen. I valgfaget «design og redesign» laget elevene masker, mens i valgfaget «sal og scene» utformet de en forestilling som skulle kunne vises ute på gata. Samtidig fikk de besøk av Kristin Fjermestad, fagansvarlig for Schizofrenidagene 2015. Hun lærte elevene om grunnfølelsene og inspirerte dem i det videre arbeidet.
– Selv om vi ikke er psykisk syke, har jo alle mennesker disse grunnfølelsene. Dermed kan vi kjenne oss igjen i dem, sier Rebekka Bø.
Elevene valgte fire grunnfølelser: sinne, sorg, glede og frykt. De ønsket å dramatisere disse følelsene, samtidig som de ville fortelle oss noe om samfunnet de vokser opp i – et samfunn hvor det nesten er viktigere å fremstå bra overfor andre enn å ha det bra med seg selv.
STERK FORESTILLING
Resultatet av elevenes arbeid får sentrumsgjengere til å flokke seg rundt domkirken denne mandagen tidlig i november.
Kristina Vistnes (15) trer frem foran folkemengden. Sammen med en medelev dramatiserer hun frykt ved å bokstavelig talt trykke ned en tredje elev så mye at eleven til slutt ligger sammenkrøpet, forknytt og redd på den kalde asfalten. Det hele foregår i total stillhet. De øvrige skuespillerne står helt stille under Vistnes’ gruppes dramatisering.
Så er det Erik Meling (16) sin gruppes tur. Scenen begynner med at Meling og en jente holder hender. Så tar hun en annen gutts hånd. Når Meling ser det, blir han sint og begynner å sloss med jentas andre flørt.
– Min gruppe demonstrerte sinne, og vi valgte å bruke utroskap for å vise den følelsen, sier Meling.
Både unge, gamle, ruspåvirkede og rusfrie mennesker berøres av forestillingen.
– Mange kom bort til oss for å fortelle hvor sterk de syntes forestillingen var. Det var tydelig at de skjønte hva vi prøvde å formidle, sier Anne Hagen, dramalærer ved Harestad skole og ansvarlig for valgfaget «sal og scene».
SKUMLE FØLELSER
Underveis i prosjektet reflekterte elevene over ulike følelser og hvor vanskelig det er å vise dem.
– Det er skummelt å vise hva du føler inni deg, sier Anne Maria Weld (16).
– Nå har vi fått mer kunnskap om hva følelser er, men det er fortsatt utrygt å vise dem, sier Kristina Vistnes.
De fremhever sosiale mediers innflytelse, da spesielt bildedelingstjenester slik som nevnte Instagram.
– Der viser du bare en forfalskning av deg selv, ikke hvordan du egentlig har det, sier Meling.
– Kommer vi noen gang til å klare å legge vekk maskene?
– Det er jo det vi prøver å få til med dette stuntet, svarer Meling.
– Man må være åpen for å bygge et samfunn hvor du kan legge masken vekk og være deg selv, supplerer Bø.
– Vi burde kutte ut alt som er av sosiale medier, foreslår Ann Siren Solensteen til elevene. Hun er sosiallærer på ungdomstrinnet. Solensteen høster latter fra forsamlingen, samtidig som flere av elevene sier seg enig med henne.
– Vi burde ikke bry oss om hva alle andre mener, men gjøre som vi selv vil, også på sosiale medier, konkluderer Meling.
MASKELØSE: Elevene ved Harestad skole iRandaberg ønsker seg et samfunn hvor du kan vise hvem du egentlig er.
Fra venstre: Ann Siren Solensteen, Kristina Vistnes, Rebekka Bø, Erik Meling, Anne Maria Weld og Anne Hagen.
MEDIEOPPMERKSOMHET
Følelser og psykisk helse er ikke et eget fag ved Harestad skole, men både elevene og lærerne sier det har vært både gøy, interessant og givende å jobbe med det.
I tre timer spiller de forestillingen sin i Stavanger sentrum – om og om igjen, på flere forskjellige plasser. Samtidig som folk samler seg rundt de tolv elevene som dramatiserer følelser, går de øvrige 23 elevene rundt i sentrum med fargerike masker som symboliserer ulike følelser.
Både NRK og Stavanger Aftenblad kommer for å fotografere, filme og skrive om stuntet. Man kan med andre ord trygt si at oppdraget fra komiteen bak Schizofrenidagene om å skape oppmerksomhet rundt konferansen er utført.
Lærernes favorittscene spares til slutt: På slutten av hver forestilling kaster elevene masken på bakken. I noen øyeblikk blottlegger de ansiktet sitt for tilskuerne. Snart finner de ut at det er ubehagelig å være vise sitt sanne ansikt. De tar masken opp og på seg igjen.
Det er jo tross alt tryggest å ikke vise hva som skjuler seg bak masken.
Om Schizofrenidagene:
» Nordens største, faste tverrfaglige psykiatrikonferanse
» Arrangementet er et samarbeid mellom blandt annet Helse Vest,
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Helsedirektoratet og Rogaland Fylkeskommune
» Avholdt for første gang i 1989
» I 2015 ble konferansen avholdt fra 2. 6. november.