Gravide med en psykisk lidelse, får ikke alltid rett hjelp til terapi eller medisiner.
Nå forskes det på gravide med bipolar lidelse, der kunnskapen er liten.
TEKST: ANN-MARI GREGERSEN
Foto: iStock
Hvor mange som til enhver tid er gravide og har en psykisk lidelse, finnes det ingen offisiell norsk statistikk på. Internasjonale studier tyder på at det ikke er noen økt risiko i graviditetsfasen, men derimot en betydelig økt risiko for alvorlig depresjon og bareselpsykose rett etter fødsel. En fødsel ser altså ut til å være en sterk trigger for alvorlig depresjon, mania eller psykoser.
Særlig gjelder dette for de som har hatt slike lidelser før. En stor dansk registerstudie viste en tredobbelt risiko for alvorlig depresjon etter fødsel, og hele tyve ganger økt risiko for bipolar lidelse. Heldigvis er barselpsykoser sjeldne, og rammer bare en-to av 1000 fødende kvinner.
Dette forteller psykolog og førsteamanuensis Kari Slinning ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er også tilknyttet Nasjonalt Kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse ved RBUP Øst og Sør. Slinning har lang klinisk erfaring i arbeid med spedbarn og risikoutsatte familier.
INVOLVÉR JORDMOR
– Det er retningslinjer for svangerskaps-omsorgen. Jordmor og fastlege skal høre med kvinnen om hun har slitt med psykiske lidelser tidligere i livet, eller nå. Svares det bekreftende, skal kvinnene følges tettere opp, sier Slinning.
Dersom en har en kronisk psykisk lidelse, eller har hatt episoder med alvorlig depresjon og angst tidligere i livet, råder Slinning til å ta dette opp med jordmor eller den som foretar svangerskapskontrollene. Dette for å forebygge en relaps.
– Det er viktig at jordmor er klar over situasjonen, og at de sammen drøfter hva som gir trygghet og støtte i denne viktige fasen. Her er det avgjørende at partneren trekkes inn også, og gjerne andre sentrale støttepersoner som er betydningsfulle for den nye familien. For eksempel foreldre eller venner, sier Slinning.
Dersom lidelsen er stabil, er hennes oppfatning at mange jordmødre har god kompetanse på å gi støtte og oppfølging. All vurdering av pågående medisinbruk må loses videre til spesialist.
MINST MULIG RISIKO
– Dersom det er mistanke om en udiagnostisert bipolar lidelse, er det viktig at utredning og behandling initieres av spesialist. Ofte vil medisinering være nødvendig, men en må finne et type medikament som gir minst mulig risiko for fosteret. En bør også vurdere om en kan holde lavere doser i starten av graviditeten, når alle vitale indre organer dannes hos fosteret.
Skal en velge medisiner eller annen behandling, mener Kari Slinning det kommer helt an på hva slags psykisk lidelse det er snakk om. Dersom det er snakk om en psykisk lidelse som det trengs behandling for mens kvinnen er gravid, kreves det en grundig vurdering om medikamentell behandling strengt tatt er nødvendig. Siden de fleste medisiner er lite gunstig for et foster i vekst, må dette vurderes opp mot risikoen for potensielle fosterskader og risikoen for at kvinnen skal bli alvorlig psykisk syk – og ikke i stand til å ta vare på seg selv eller barnet.
– Gjelder det for eksempel en klinisk depresjon, må det vurderes hvor alvorlig den er. Er det en moderat lidelse, sier Helsedirektoratets retningslinje for behandling av depresjon, at en skal gi psykoterapi fremfor medisiner. Har en lidelser av psykoselignende art, er det andre føringer, sier Slinning.
KUNNSKAP OM BIPOLARE LIDELSER
Det finnes etter hvert relativt god dokumentasjon om depresjon i svangerskap og postpartum. Kunnskap om andre psykiske lidelser i denne livsfasen er også økende. Men ett felt er det lite litteratur på. Det er bipolare lidelser. Kari Slinning, sammen med forsker Dag Vegard Skjelstad, er veileder for psykologspesialist Teija Anke. Anke forsker nå på gravide og bipolare lidelser. Til vanlig jobber hun på spedbarnsteamet ved barne- og ungomspsykiatrisk avdeling i Drammen, som samarbeider tett med voksenpsykiatrien.
– Dersom en gravid følges opp av psykisk helsevern for voksne på grunn av psykisk lidelse, er samarbeid svært viktig. Det vil kunne hjelpe kvinnen til å håndtere lidelsen med egnet behandling. Vi i spedbarnsteamet vil ha fokus på forberedelser til morsrollen og samspill med spedbarnet, i lys av den psykiske lidelsen. I dette arbeidet finner vi kunnskap om depresjon, psykoselidelser og personlighetsforstyrrelser. Men det er lite eller ingenting om bipolare lidelser. Derfor startet vi høsten 2014 å rekruttere familier til et forskningsprosjekt. Til nå har vi 15 kvinner, med partnere, som er gravide eller har et spedbarn. Vi vil gjerne ha flere med, sier Anke.
Bakgrunn for studien er blant annet at Teija Anke i sitt kliniske arbeid har møtt kvinner som er engstelige i graviditeten.
«Jeg har bipolar lidelse, som søsteren og moren min. Jeg er redd for å bli dårlig etter fødsel. Tenk om jeg blir deprimert eller manisk?»
«Dersom jeg er deprimert, hypoman eller manisk kjenner jeg meg annerledes. Vil jeg også være annerledes med babyen min. Vil den merke det?»
– Vi har ikke forskningskunnskap å lene oss på for å gi gode svar på disse spørsmålene. Det er forsket på medikamentell behandling under graviditet og amming, men vi trenger kunnskap om andre spørsmål som handler om familienes erfaringer, samspill med spedbarnet og hva som kan være til god hjelp i denne livsfasen. Vi observerer nå familiene fra kvinnen er gravid til barnet er ett år, forteller Teija Anke.
«IKKE BLI GRAVID»
Kvinnene har svært variert erfaring med helsevesenet. Særlig kunnskap om hvordan lidelsen skal behandles, er sprikende. Noen blir bedt om å slutte med medisiner, andre får beskjed om å fortsette som vanlig.
– Det er selvsagt viktig å beskytte fostret for eksponering av medikamenter, men en må gjøre individuelle risk-benefit analyser for å komme frem til hva som er det mest riktige i hvert enkelt tilfelle. Her har psykiatere og psykologer et stort faglig ansvar med å holde seg oppdatert om hvilke medikamenter som til enhver tid anbefales for hvilken lidelse. Dersom du møter en spesialist som ikke er oppdatert og tar deg av medisiner som det er all faglig grunn til å fortsette med, gir det økt risiko for en ny alvorlig episode. Feilbehandling er farlig, sier Kari Slinning.
Teija Anke sier at Bipolarforeningen får meldinger fra brukere om at de gis motstridende råd. Å fortsette medisinbehandling, uten støtte fra lege, er en ekstra stressfaktor under graviditeten.
– Det er dessverre også kvinner med bipolar lidelse som er blitt møtt med holdninger om at de ikke bør bli gravide. I 2015 bør helsepersonell møte kvinnene med bedre kunnskap, mener Anke.
NORMAL SVINGNING
Hvis du aldri har hatt en psykisk lidelse før, og blir syk under eller etter graviditet er det uhyre viktig med behandling hos spesialist. Men det er en utfordring å vite hva som er normale svingninger i et svangerskap, og hva som er en sykdom.
Kari Slinning forteller at Nasjonalt kompteansenettverk tilbyr opplæringsprogrammer innen psykisk helse i perinatalfasen, for fagpersoner som arbeider med gravide og barselkvinner og deres partnere. Jordmødre og helsesøstre som arbeider i svangerskapsomsorgen får spesifikk kunnskap om psykisk helse og uhelse, samtalekompetanse basert på empatisk lytting og god henvisningskompetanse. I tillegg tilbys det videreutdanning i psykoterapi med gravide. Dette er en utdanning som går over 1,5 år hvor målgruppen er psykologer, psykiatereog jordmødre. Fokuset er på risikofaktorer for psykiske lidelser, forhold som kan påvirke foreldreskapet positivt og negativt og dermed barnets fysiske og psykiske helse.
“Dersom jeg er deprimert, hypoman eller manisk kjenner jeg meg annerledes. Vil jeg også være annerledes med babyen min? Vil den merke det?»
– Et svangerskap innebærer en stor endring i livet, og følelsessvingninger er naturlig. Vår oppgave og utfordring som helsepersonell er å normalisere, men ikke bagatellisere, den informasjonen kvinnen deler med oss. Vi forbinder gjerne graviditet med noe herlig, og da med lykke, håp og forventing. Det møter vi de gravide med. Men vi må også åpne opp for å kunne snakke om den andre biten, ambivalensen, redselen…. Derfor trener vi helsepersonell på å spørre på en omsorgsfull måte, og vi tilbyr en opplæringspakke i svangerskapsomsorg. Det krever en egen evne og kompetanse å kunne sile det normale fra det som er en sykdom. Slik får en loset de som trenger det videre fra jordmor til psykisk helsevern, sier Kari Slinning.
For like viktig som å følge retningslinjer og spørreskjema, er det viktig å styrke kompetansen hos de som skal støtte og behandle.
– Det krever en helt spesifikk kompetanse for å gi riktig terapeutisk behandling for både lidelsen og foreldreskapet, enten du er jordmor, psykiater eller psykolog. Du skal vite noe om psykologi, fosterutvikling, spebarn og samspill!
Bok om depresjon; dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling.
Dr.psychol Kari Slinning
» 1.amanuensis ved psykologisk institutt ved UiO og forsker ved Nasjonalt Kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, RBUP Sør og Øst.
» Hun er involvert i flere prosjekter
som handler om å styrke det psykologiske svangerskapet og det tidlige foreldre- skapet. Hun har lang klinisk erfaring i arbeid med spedbarn og risikoutsatte familier.
Teija Anke
» Psykologspesialist
» Arbeider for tiden som gruppeleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør), hvor hun forsker på gravide og bipolare lidelser.
» Til vanlig jobber hun på spedbarns- teamet ved barne- og ungomspsykiatrisk avdeling i Drammen.
Har du bipolar lidelse, er gravid, eller nylig har født og bor på Østlandet, er du velkommen til å ta kontakt på teija. anke@vestreviken.no for nærmere informasjon om studien.
» Bipolarforeningens hjemmeside har også omtalt studien.