Barns oppvekst er først og fremst foreldrenes oppgave. Men det er også lærernes, helsesøsters, barnehagenes og helsestasjonenes oppgave å ta tak i det når et barn sliter. Det er en kjede av apparater som alle må ha fokus på barnas mentale helse, mener Statsministeren.
TEKST: KIRSTI ELLEFSEN FOTO: MARTHE GARMANN
Alt for mange barn og unge opplever at de får for lite hjelp når de sliter psykisk, sier Statsminister Erna Solberg. Psykisk helse er et viktig satsningsområde for Statsministeren.
Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem blant barn og unge i Norge. Til enhver tid sliter 15-20 prosent mellom 3 og 18 år her i landet med nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av disse har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse.
TIDLIG HJELP
– Jeg mener det er viktig å sørge for å hjelpe barn i en tidlig fase. Da må vi kunne avdekke problemene tidlig. Psykiske problemer i barndommen vil kunne påvirke hele det videre livsløpet, så jo tidligere barn får hjelp, jo bedre får de det, sier Statsministeren og påpeker at det ikke behøver å dreie seg om diagnoser eller alvorlige lidelser, men om barn i en livskrise, om barn med lav selvtillit, sosial angst, sjenanse og lignende. – Det verste du gjør mot et barn, er å ikke gi det god selvtillit. Vår oppgave er å ruste barna til å takle motgang.
Vår oppgave? Foreldrenes, skolens eller politikernes?
– Barns oppvekst er først og fremst foreldrenes oppgave. Men det er også lærernes, helsesøsters, barnehagenes og helsestasjonenes oppgave å ta tak i det når et barn sliter. Det er en kjede av apparater som alle må ha fokus på barnas mentale helse, mener Statsministeren.
Hun og Regjeringen har satset på skolehelsetjenesten og helsestasjoner og bevilget 270 millioner til kommunene i 2015, og varslet en bevilgning på 200 millioner ekstra i 2016.
Hva ønsker Regjeringen å oppnå med denne satsningen?
– Hvis vi kan hjelpe barn og unge tidlig, så er det en viktig investering for samfunnet. Vi har et godt utbygd helsevesen med tilbud når det gjelder somatisk helse. Men det bør bli et like bra tilbud for mental helse; mer behandling og mindre medisinering. Jeg tror på et lavterskeltilbud, og på et godt utviklet samarbeid mellom skole, helsesøstre, psykologer og foreldre. Førstelinje-tjenesten og spesialhelsetjenesten må samarbeide tettere.
Tilbudet har vært for dårlig?
– Ja. Det har vært for få helsesøstre, for liten psykolog- kapasitet og for lite fokus på mental helse. Og kanskje for mye medisinering.
Erna Solberg har reist mye rundt i landet og snakket både med helsepersonell og brukere av psykiske helsetjenester. Mange steder opplever hun at lavterskeltilbudene fungerer bra. Et eksempel Statsministeren gjerne trekke frem som en vellykket satsning, er den såkalte Mandalsmodellen, med tidlig angstmestring blant skoleelever og særskilt fokus på gutters psykiske helse gjennom helsebror- prosjektet.
– Ett sted møtte jeg en gutt som hadde mistet faren sin. Han fortalte at han hadde fått veldig god oppfølging. I forkant av valgkampen besøkte jeg også noe barn som var veldig sjenerte, og slet med enkle ting som å våge å rekke opp hånden. Dette hadde de jobbet lenge med, og øvd på å bli mer modige. Da jeg besøkte dem var det flere som rakk opp hånden og våget å ta ordet, sier Statsministeren. Hun husker også godt et møte med en mindreårig asylsøker.
– Da jeg spurte hvordan han opplevde helsetilbudet, svarte han at det var så mange forskjellige mennesker å forholde seg til hele tiden. Det har han nok rett i. Han fortalte også at det nesten bare var damer han møtte innenfor helsetjenestene. I dag har denne kommune fått en «helsebror» – altså en mannlig helsesøster. For mange unge gutter kan det være en fordel å kunne snakke med en mann om ting de sliter med, tror Statsministeren.
Til sammen ble det i 2014 og 2015 bevilget 385 millioner over statsbudsjettet til kommunene for å styrke skolehelse – og helsestasjonstjenesten. Disse midlene er ikke øremerket, og i 2014 gikk under halvparten av bevilgningen på 180 millioner til dette.
Hva gjør regjeringen for å sikre at folk får samme oppfølging når ikke alle kommuner bruker pengene til formålet?
– Det er flere dilemmaer knyttet til dette med øremerking. Skal midler øremerkes må det kontrolleres hvordan kommunen bruker pengene sine, og man må bruke mye midler på oppfølging og byråkrati. Jeg mener vi må ha tillit til lokalpolitikerne, og til måten de forvalter tildelte midler på. Det er en viktig jobb for oss som sitter sentralt å snakke med våre lokale politikere om hvor viktig vi mener et godt tilbud innenfor psykisk helse er. Å øremerke midlene er en fallitterklæring i troen på våre lokale politikere.
Erna Solberg mener alle foreldre må ha fokus på å gi barna selvtillit, som er noe annet enn å skjemme dem bort.
– Vi må ruste mennesker til å klare livene sine. Det er en viktig konservativ verdi.